X: Friendship connection/Vennskapskobling

In recent conversations on friendship, I have formed a clear thought on its composition. When two people meet, I believe they recognize or form a connection that is clear from very initial stages. This personality tie will largely remain unchangeable between the two for good. Amount of quantitative and qualitative stretches together can strengthen and color this connection, but it will not change it. Time and actions are more a result of connection (the cause). The reason you like to be with certain people is not because of how much history you have together or what things you have done together, not necessarily even shared interest or opinions, but because how you are related. To apply it to the idea of being on wavelength or tuned in on the same frequency, I will state that we all have a fairly set frequency with which we explore the social world. This is shown in friendships that are kept at a distance and/or with little communication together. My friend Sigmund Augdal once formulated it very well: ”Our contact is not frequent, but good.”

This way of thinking of relationships also implies that there will be relationships that may be kept of tradition, duty or past where the connection was far from optimal from on or both sides. That can be the case for a class- or teammate. In the end, a friendship needs to give you more than it takes. To help or support someone in need can also be rewarding, though.

---

Relasjoner har en klar komposisjon. Når to personer møtes oppstår det veldig tidlig en gjenkjennelse eller etablering av en sosial kobling. Denne linken, basert på personlighet, vil nærmest være og forbli uforanderlig for alltid mellom de to. Mengde kvantitativ og kvalitativ tid sammen kan forsterke og fargelegge forbindelsen, men ikke endre den. Tid og gjøremål sammen er mer en virkning av koblingen (som er årsaken). Årsaken til at du liker å tilbringe tid med bestemte individer er ikke grunnet tidsmengden sammen, hva dere har gjort sammen (eller hva han/hun har gjort for deg), og ikke nødvendigvis interesser eller meninger, men hvordan deres relasjon er koblet. Dette vil også vises i at vennskapet kan opprettholdes på tross av avstand og lite tid sammen. ”Vi har ikke mye kontakt, men god kontakt” er en velformulert kommentar min venn Sigmund Augdal en gang sa.

I forhold til analogien om å være på bølgelengde og ha samme frekvens, vil jeg hevde at vi alle har en viss, nesten konstant, frekvens som vi møter den sosiale verden med. Dette tankeresonnementet insinuerer at noen vennskap opprettholdes av plikt eller tradisjon hvor koblingen egentlig var langt fra optimal. Dette gjelder for eksempel medstudenter eller lagkamerater. Når alt kommer til alt, mener jeg vennskap må gi deg mer enn det tar. Det skal sies at det å være til hjelp og støtte for personer i vanskelige tider defineres som avkastning i mine øyne.